Nordiske turister er fortsatt motvillige til å reise og bremser utviklingen av turismen på Gran Canaria.
Turismesektoren på Kanariøyene har begynt å komme seg etter to år med covid. Det er imidlertid ikke alle markeder som utvikler seg med samme hastighet, og avhengig av vekten de har på en eller annen øy, gir det bedre eller dårligere data.
Det er utvilsomt de nordiske turistene, fra Norge, Sverige, Finland og Danmark, som er mest forsinket når det gjelder å reise til Kanariøyene. Fram til mars ankom 390 908 turister fra disse landene til Kanariøyene, 42 % færre enn i 2019, da de utgjorde 679 511, ifølge data fra Frontur. Vekten av dette markedet på Gran Canaria gjør at utviklingen går langsommere på den runde øya.
50 % under 2019-tallene
I følge data fra spanske flyplasser og flynavigasjon (Aena), så langt i år - fra januar til april - er turister fra disse landene fortsatt nesten 50 % under 2019, før pandemien. Frem til april hadde 95 261 turister fra Norge ankommet Gran Canaria, nesten 40 % færre enn de 155 965 før covid.
Når det gjelder svenskene, ble det registrert 82 970 i årets fire første måneder sammenlignet med 155 070 i 2019, nesten 50 % færre og sammenlignet med finnene utgjør ankomster i år 38 287, halvparten av de 77 102 som kom før covid.
Nærheten til krigen og tapet av flyreiser forklarer Nordens fall
Turismeministeren til regjeringen på Kanariøyene, Yaiza Castilla, mener at det er to faktorer som påvirker dette markedet. På den ene siden, tap av tilkobling, av flyreiser og seter, sammenlignet med det som var før 2019. Bare for sommeren er det 40 % færre seter planlagt - og på den andre siden dets nærhet til krigen i Ukraina.
Castilla minner også om at personer fra Norden er en vinterturist og var fullt berørt av omicron-varianten i månedene januar og februar. Turistministeren var trygg på at i neste vintersesong, som vil vare fra oktober til mars, vil dette markedet, som har mye vekt på Gran Canaria, komme seg fullt ut.
