Drømmen som forandret alt (til det bedre) Maspalomas Costa Canaria. 60 år har gått siden den internasjonale idékonkurransen som ble promotert av Greve Vega Grande de Guadalupe og som ga opphav til turistutviklingen sør på Gran Canaria.
Konkurransen som fortsatt fungerer som et eksempel på utvikling av turisme verden over. Alejandro del Castillos initiativ i 1961 var for mange en gal idé. Sannheten er at den fortsatt studeres i arkitektur- og byplanleggingsskoler som et eksempel på hvordan man kan kombinere utvikling med miljøvern. Selv om vinnerprosjektet ikke ble realisert, var konkurransen nøkkelen i øyas økonomiske historie i forhold til turisme.
Hva var egentlig Maspalomas Costa Canarias idékonkurranse? En idékonkurranse rundt turistutviklingen sør på Gran Canaria, sentrert om kommunen San Bartolomé de Tirajana. Det ble promotert av Greve Vega Grande som var eier av en del land som, bortsett fra tomtene for frukt- og grønnsaksdyrking, stort sett var en ødemark med spektakulære strender, men vanskelig tilgjengelig og hadde nesten ingen tjenester for potensielle gjester.
Hvordan ble konkurransen formulert? Reglene ble laget i samsvar med International Union of Architects, basert i Paris og i samarbeid med Consejo Superior de los Colegios de Arquitectos de España, det høyeste rådet for arkitektforeninger i Spania. 1. desember 1961 gikk innleveringsfristen ut.
Hvor mange prosjekter ble sendt inn? Ikke mindre enn 141 prosjekter fra 24 land. 30 fra Spania; 25 fra Frankrike; 20 fra Polen; 8 fra Holland og Tyskland. Prosjekter kom også fra Japan, Sveits, Italia, Portugal, Belgia, Storbritannia, Sverige, USA, Tyrkia, Canada, Jugoslavia, Danmark, Israel, Algerie, Uruguay, Mexico, Argentina, Monaco og Finland.
Hvem utgjorde juryen? Juryen besto av rekke annerkjente personer fra det arkitekturiske miljøet i Europa. J.H. Van den Broek, rektor ved Technological University of Architecture of Deflt i Nederland; Luis Blanco Soler, president ved College of Architects i Madrid; Antonio Perpiñá Sebria, professor i byplanlegging ved Higher School of Architecture i Madrid; Manuel de la Peña, arkitekt ved National Housing Institute of Las Palmas, som også var en teknisk samarbeidspartner av greven av Vega Grande del Guadalupe og som senere var avgjørende for utviklingen av turismen i sør; Franco Albini, professor i arkitektur ved Universitetsinstituttet i Venezia; og Pierre Vagó, generalsekretær for International Union of Architects og studiedirektør ved fem arkitekturskoler i Belgia. Juryen utelot 60 prosjekter med den forståelse at de ikke passet til reglene. En god del av de som ble ekskludert foreslåtte bygninger i sanddynene i Maspalomas.
Hva var juryens dom? Førsteprisen gikk til det franske arkitektstudioet Societé pour l'Etude Technique d'Amenágements Planifiés. Det var sammensatt av Guy Lagneau, Michel Weill og Jean Dimitrijevic, byarkitekter. Rene Bartholu, arkitekt; Philippe Cennet, økonom; Ivan Seifert, arkitekt-ingeniør; Lucien Varinay, ingeniør og Jean Davidad, leder for modeller. Den første premien inkluderte 6000 kvadratmeter tomt i boligområdet; 300 000 pesetas; rundtur og opphold på øya i en måned. Andreprisen forsvant men to tredjepriser ble delt ut: et team av belgiske arkitekter og en annen franskmann. Begge fikk 3000 kvadratmeter tomt; 100 000 pesetas i kontanter, reise og opphold i 15 dager.
Ble vinnerprosjektet satt ut i livet? Nei, i stor grad på grunn av vanskelighetene med å passe det inn i regelverket og den reelle kostnaden, samt senere vedtak på forvaltningsområdet. Men en god del av ideene hans ble satt i utvikling og mange av dem av en arkitekt som var veldig involvert i prosjektet, som Manuel de la Peña. Maspalomas Costa Canaria tjente i stor grad til å plassere øya i internasjonal kontekst, og vekket interessen ikke bare hos arkitekter, men også hos turistvirksomheten i Europa, som oppdaget potensialet til øya.
